Unngå taubaner til fjelltopper

Det er ikke en sang i konvensjonell forstand. Det er heller poesi med musikk. Faktisk er det allerede fans av denne typen poesi, og på Spotify er det noen passende spillelister. Men der er musikken mer som et akustisk badekar for høyttaleren. Mønsteret er "poesi = myke lyder." Litt for enkelt for vår smak. Etter vår mening er musikkens potensiale til å kommentere innholdet i teksten og ikke bare legge ut et akustisk teppe bortkastet her. Nå til meningen med diktet. Noen har et valg mellom en taubane til toppen (meningen med livet) eller en veldig krevende spasertur. Hovedpersonen velger den lange turen, og glemmer hva han egentlig lette etter. Han møter en alpingjeter som hviler i seg selv og sammen finner de evig liv i stillhet. Det er en engelsk og en tysk versjon.